Det norske selskab


Norge fikk sitt første unversitet i 1811. Før det reiste nordmenn som ville studere, til universitetet i København. Der søkte de selskap med andre nordmenn. Møtestedet deres ble et vertshus, Madam Juels Kaffehus. Der diskuterte de politikk og kunst, diktet sanger og holdt konkurranser i versmakeri. I 1774 stiftet de en klubb som ble kalt Norske Selskab. Målet med klubben var å lage vers og hjelpe hverandre med å unngå kjedsomhet. Medlemmene hadde også en felles litterær smak, som de utviklet gjennom tekstene de diktet og deklamerte for hverandre. De foretrakk tekster komponert i faste former, mec rim og rytme. De var altså klassisister, men også humorister.

Studentene i Norske Selskab førte nye tanker og følelser inn i den norske diktningen mot slutten av 1700 - tallet. De var påvirket av tanker om frihet, likhet og brorskap.De dyrket også lengselen etter frihet for folk og fedreland. Det var ikke bare fornuften som skulle dyrkes, men også følelser, for det var også en del av menneskenaturen.

Etter Norske Selskab var 1700 - tallets klassisisme og opplysningstid forbi.

Eilif Petersen: En aften i det Norske Selskab 1780, malt i 1982.
Eilif Petersen: En aften i det Norske Selskab 1780, malt i 1982.

Johan H. Wessel (1742-1785)

draft_lens12260701module111271081photo_1279736406i_love_sandwiches.jpg
Kilde: http://www.squidoo.com/classic-family-sandwiches



Johan Herman Wessel er det mest berømte medlemmet i Det Norske Selskab. Han dro til København som 19-åring for å studere, men han tok aldri eksamen.
Han er kjent for sine humoristiske småvers (epigramer) og skuespillet Kierlighed uden Strømper. Aller mest er han kjent for skuespillet Smeden og Bageren, som har gitt opphav til uttrykket " å rette baker for smed". Dette uttrykket innebærer at en uskldig person blir dømt for noe andre har gjort. Skuespillet Kierlighed uden Strømper er en parodi av en klassisk tragedie.
I epigrammet nedenfor er motivet smørbrød og kjærlighet:

At Smørrebrød er ikke Mad
Og Kierlighed er ikke Had
Det er for Tiden hva jeg veed
Om Smørrebrød og Kierlighed.

Diktet har en personlig ”lyrisk jeg”, og det henvender seg til leseren med en ”jeg” (monologform) som taler. Virkemidlene i dette diktet er enderim; ved at hver verselinje ender i formen aa, bb. Vi har også kontraster, der kjærlighet blir satt opp mot hat, og smørbrød blir satt opp mot mat.
Formålet med diktet er å fortelle leseren om hva kjærlighet og smørbrød er. Når man elsker en person, hender det at man hater den personen når ting ikke går slik man hadde sett for seg at det ville, i tillegg kan det hende at man hater alle som er rundt den du elsket før, derfor prøver ”det lysrike jeg” å fortelle at man skal ikke hate folk som man pleide å elske / like. Når det kommer til smørbrødet, tror jeg at den er blitt tatt med inn i diktet for å skape et bilde, prøve å skissere hvor ulike mat og smørbrød er (som også kan være en dessert, avhengig av hva man har i den), i likhet med hvor ulik kjærlighet og hat er.
Diktet er aktuelt, og kunne vært skrevet i dag, for selv om det ikke gikk slik som du hadde sett for deg forholdet ditt ville gått med personen du elsket, trenger du ikke å hate den personen, man kan ha et vennskaplig forhold uten å være fiender og hate den personen.

Kilde:
Tema, vg2, Det norske samlaget 2007
http://www.borgos.nndata.no/kortedikt.htm
http://no.wikipedia.org/wiki/Norske_Selskab