Rosens navn - Synet på kunnskap

Kunnskap_og_visdom.jpg
Kilde: http://indrevekst.net/side3.html



I middelalderen ble store deler av befolkningen kristnet, og religion var noe som opptok mye av folks liv. Det kommer fram både i kunst og litteratur fra den tiden. Mange forfattere skrev av den grunn ting som hadde med religion å gjøre, blant annet skrev Dante Den guddommelige komedien (i følge wikipedia; skrevet mellom 1308 og Dantes død i 1321), der han angrep paven, og skrev hvordan han kom til å lide i helvete på grunn av sin makt.
Etter at middelalderen var over, kom renessansen, der gamle verdier fra antikken ble ”gjenfødt”. Disse verdiene var blant annet synet på kunnskap, kultur, filosofi, vitenskap m.m.

I filmen Rosens navn har vi spesielt én person som representerer ”middelaldermenneske”; og det er Abbeden, Jorge fra Burgos, mens de personene som representerer ”renessanse mennesker” er William fra Baskerville og lærlingen hans, Adso Melk. Grunnen til at Abbeden er ”middelaldermenneske” er fordi han mente at klosteret skulle være en institusjon for ”oppbevaring” og ”konservering” av kunnskap. Han var veldig seriøs og streng, og tillot ingen å le, fordi han mente latter førte til at folk ikke fryktet Gud mer, og av den grunn måtte være djevelens verk. Han påsto blant annet at latter førte til at menneskene så ut som aper, og at de ikke var det. William på den andre siden mente at kunnskap var noe alle måtte ha tilgang til. Han ble svært nysgjerrig da han så at klosteret som er kjent for å ha de mest kjente bøkene i Europa, inneholdt ytterst få bøker, og han ble svært opprømt da han klarte å finne bøkene, i det skjulte biblioteket.


Det kan ha vært mange grunner for at abbeden ønsket å ”gjemme bort” kunnskapen, men den viktigste grunnen, kan ha vært at han fryktet at dersom folk fikk innsyn i de bøkene ville de starte å tenke selv, og ikke tro på det som kirken forteller dem. Han kan, rett og slett, ha vært redd for at dersom folk oppdaget at innholdet i boka strider med det de er lært opp til å tro, da vil folk slutte å tro fullstendig, og av den grunn funnet det forsvarlig å gjemme bort bøkene.
William fra Baskeville derimot mente at folk hadde rett til den typen kunnskap, og han gikk så lang som å ofre livet (nesten) for å redde de bøkene. Han fryktet ikke den kunnskapen, men heller verdsatte det, fordi han brukte den kunnskapen han hadde tilegnet seg til å løse kryptiske koder (eksempel: brillene) og løse klosterets hemmelighet. Han brukte den kunnskapen som et redskap for å finne ut om hva som var rett og galt, og han nektet å tro at Gud tok livet av sine tjenere på den fæle måten. Av den grunn var han en stor tilhenger av at de bøkene måtte komme ut av det biblioteket, fordi de kunne bidra til at folk brukte sin fornuft mer enn at de skyldte på djevelen hver gang det skjedde noe uforklarlig.
Vi synes William hadde rett når han mente at folk hadde rett til kunnskapen. Hvordan skulle samfunnet ellers klart å utvikle seg? Vi er for at mennesket skal få tenke selv, og være kunnskapsrik. Folk kan bruke kunnskapen til å kjenne igjen rett og galt. Alle bør ha tilgang til kunnskap.